Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
6. mars aksepterte reineierne i Nord-Fosen siida et endelig forlik utarbeidet av staten og energiselskapet Roan Vind . Omsider har de månedslange forhandlingene i den omstridte Fosen-saken tatt slutt.
Kort oppsummert gikk denne avtalen ut på at de ulovlig oppsatte vindturbinene får stå ut konsesjonsperioden til 2043 i bytte mot nye beitemarker og en årlig kompensasjon på til sammen rundt 9 millioner kroner. Dermed slutter de seg til Sør-Fosen siida som gjorde en lignende avtale i desember i fjor.
Som ordtaket sier er det lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Fosen-saken demonstrerer igjen at den borgerlige staten, med dens monopolkapitalister, fritt kan ignorerer egne lover og internasjonale forpliktelser. Alt i 2018 varslet FN at reindriftsamenes menneskerettigheter sto i fare for å bli brutt og ba den norske staten om å stanse utbyggingen til saken ble ferdig behandla. Deres bekymringer ble til slutt bekrefta av den enstemmige Høyesterettsdommen fra 2021.
Men med unntak av at det har vært svært pinlig politisk for statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering, har de og utbygger alt i alt fått det slik de ønsket. Til NRK uttalte Støre blant annet: «Mekling har vært en bedre måte å ta hensyn til begge parter, som har ønsket å frem med [sic], på en god måte. Det har vi oppnådd her.»
At det er noe som helst likeverdighet mellom partene er latterlig. Staten og Roan Vind dro ut forhandlingene til de til slutt klarte å bryte ned motstanden og kjøpe bort de berørte reineierne. I tillegg til dette ble aktivistene som i hele tatt våget å kjempe mot denne uretten utsatt for represjon og rettsforf ølgelse .
Selv om Sametinget har meldt at de ønsker en uavhengig granskning av Fosen-saken er det naivt å tro at det vil ha noen videre følger. Sametinget er ikke noe annet enn kompradorisk entitet hvis hovedoppgave er å legitimere den norske stats dominans over Sápmi [1] og legger til rette for videre utbyttelse av disse landområdene. Et eksempel på deres kompradoriske karakter ser vi i kommentaren til sametingspresidenten Silje Karine Muotka. Hun ønsker «kompromisset» velkommen og sier også til NRK at hun er glad for at partene har kommet frem til en avtale og videre at det vil legge grunnlaget for at dette menneskerettsbruddet kan «repareres».
At denne saken nå er et tilbakelagt kapittel er den kjente artisten og aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen uenig i: «Dette er ingen seier, og jeg vet at mange hadde ønsket seg ast [sic] det skulle komme en lykkelig slutt på det her.» Hun er en av flere titals aksjonister som har blitt stilt for retten etter å ha nektet å betale bøter for å ha okkupert regjeringsbygg og Stortinget – aksjoner som politiet først lovpriste! Hun forteller videre til NRK at det må være en feil i systemet når staten kan starte utbygginga uten endelig rettslig avgjørelse og at de i ettertid kan påtvinge forhandlinger.
Som kommunister vet vi at Fosensaken og andre lignende overtramp ikke er noe form for «systemfeil» men rett og slett er vanlig praksis i kapitalismen. Behovet er derfor større enn noen gang for å bygge virkelig uavhengige organisasjoner som beskytter folkets rettigheter og som konsekvent bryter med legalisme og borgerlig parlamentarisme. Bare da kan blant annet samenes kamp for rettferdighet og nasjonalt selvråderett bli realisert.
Les også:
Referanser:
https://www.nrk.no/trondelag/enighet-om-mellom-nord-fosen-og-roan-vind-1.16792292
https://www.nrk.no/trondelag/enighet-i-meklingen-mellom-sor-fosen-sijte-og-fosen-vind-1.16684343
[1] Samenes tradisjonelle leveområder